Vellykket separasjon: resirkulering av laminert sikkerhetsglass

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am und aktualisiert am

Bærekraft er nå også et økonomisk konkurransefortrinn. Marc Everling forsket på hva forskning jobber med innen sikkerhetsglass og resirkulering av det.

Nachhaltigkeit ist inzwischen auch wirtschaftlich ein Wettbewerbsvorteil. Woran die Forschung im Bereich Sicherheitsglas und dessen Recycling arbeitet, hat Marc Everling recherchiert.
Splitt sparer råvarer, energi og CO2-utslipp. © AGC Glass Europe

Vellykket separasjon: resirkulering av laminert sikkerhetsglass

For den tyske flatglassforeningen (BF) har B+L Marktdaten GmbH jevnlig undersøkt markedene for vinduer og fasader i alle globale markeder som er relevante for tyske selskaper i 20 år. Dette inkluderer også overvåking av produksjonsvolumer og salg av de forskjellige «variantene»: floatglass, belagt glass, herdet sikkerhetsglass, laminert sikkerhetsglass og isolerglass. Det er ikke overraskende at den vedvarende lave byggeaktiviteten også påvirker salget i glassindustrien negativt.
Den svekkede byggenæringen ser ikke ut til å være et enkelt problem, men snarere et resultat av en økonomisk, politisk og sosial krise: renteøkninger og økte kredittkostnader, høye byggekostnader på grunn av stigende priser på energi, byggematerialer, transport og håndverkstjenester – først på grunn av pandemiske leveranserflaskehalser, deretter på grunn av inflasjon. Samtidig er det mangel på fagarbeidere, noe som gjør at byggetidene forlenges, kostnadene øker og planleggingen lider.
I tillegg er det økt usikkerhet på grunn av politisk og geopolitisk utvikling som er vanskelig å vurdere, utilstrekkelig statlig finansiering og det mye beskrevne grunnproblemet med strenge byggeregler og tilsvarende lange godkjenningsprosesser. Og til slutt er det demografiske og sosiale endringer, med synkende byggeaktivitet i krympende regioner og økende krav i voksende storbyområder.

Laminert sikkerhetsglass på høyt nivå

Den tyske flatglassforeningen gir innblikk i gjeldende tall fra B+L om markedsdata for vinduer og fasader: «Mens alle typer glass har vært påvirket av nedgang i salg siden 2022, stagnerer typen laminert sikkerhetsglass på et relativt høyt nivå, og en svak økning i omsetningen sammenlignet med året før er til og med spådd for 2025, blant annet en svært aktiv sikkerhet, og fra 2025 til økt interesse for sikkerhet. på DIN 18008 de siste årene. "Gledelig er LSG-produkter foretrukket på markedet, spesielt sammenlignet med basisglass," forklarer Steffen Schäfer, teknisk sjef i BF.
En av de store utfordringene flatglassindustrien står overfor – men samtidig en av dens muligheter – er de økende kravene til større effektivitet og bærekraft i sikkerhetsglass: «Det skjer allerede mye i glassindustrien – produsenter bruker i økende grad fornybar energi, sparer ressurser, utvikler produkter med lavere CO22-Fotavtrykk og effektive måter å lukke løkkene på. De vet at hvis de investerer her, vil de skape en god konkurranseposisjon for seg selv i global konkurranse i fremtiden.»

Separasjonen av glass og mellomlag har så langt representert den største hindringen for en ekte resirkulerings- eller gjenbrukssyklus.

Miriam Schuster, leder for forskningsgruppen glass og polymerer ved Institutt for statikk og konstruksjon ved det tekniske universitetet i Darmstadt (D)

Pågår: resirkulering av laminert sikkerhetsglass

Bærekraft er nå også et økonomisk konkurransefortrinn – men laminert sikkerhetsglass har så langt hatt en vanskelig posisjon her fordi det er vanskelig å resirkulere på grunn av filmforbindelsen. Løsninger er i sikte her, som Miriam Schuster, leder av forskergruppen for glass og polymerer ved Institutt for statikk og konstruksjon ved det tekniske universitetet i Darmstadt (D), rapporterer: "Vi forsker på nye måter å sortere og resirkulere laminert sikkerhetsglass på, fordi disse nå er en integrert del av moderne arkitektur, i interiøret og i fasaden er glasset fullstendig resirkulerbart og resirkulerbart i prinsippet. som en termoplastisk materiale, er virkeligheten nøkternt: Flertallet av gamle LSG-elementer makuleres og glasskårene overføres til andre industrier, for eksempel for produksjon av glassull eller hult glass. Flertallet av PVB-rester deponeres eller forbrennes. Separasjonen av glass og mellomlag har så langt vært den største hindringen for en reell resirkulerings- eller gjenbrukssyklus.»

Deres separasjonsprosess er basert på en fire-trinns prosess:

  1. Erwärmen: Die Glasproben werden auf ca. 170–220 °C erhitzt, bis sich der sogenannte „Daisy-Effekt“ (Bläschenbildung in der Folie) vollständig ausgebildet hat.
  2. Mechanisches Trennen: Die Verbunde werden in einer händisch geführten Vorrichtung scherbelastet und auseinandergezogen. Entscheidend: Es kommt zu einer kohäsiven Trennung der Zwischenschicht, ohne das Glas zu beschädigen.
  3. Wasserbehandlung: Eine Wärmebehandlung in Wasser führt zu einer verbesserten Abtrennung.
  4. Peeling: Abschließend wird die verbleibende Zwischenschicht mechanisch abgezogen.

Nyproduserte prøver av ulike typer strukturer, ulike nivåer av PVB-vedheft (høy, middels), forskjellig fuktighetsinnhold i mellomsjiktet (0,32-0,66%), ulike lamineringsprosesser – og selvfølgelig aldrede prøver ble undersøkt. I tillegg ble forskjellige temperaturer for trinn 1 undersøkt. Resultatet: Når temperaturen synker, øker tiden til tusenfrydeffekten er ferdig utviklet. Adhesjonen til PVB påvirker separasjonsprosessen betydelig under peeling i trinn fire, men påvirker ikke den mekaniske separasjonen i det andre trinnet.

Der sogenannte "Daisy-Effekt" tritt beim Erhitzen von Verbundsicherheitsglas auf und zeigt die beginnende Bläschenbildung im PVB an. Er ist ein Schlüsselindikator für den optimalen Trennzeitpunkt. In Bild 1d und Bild 1e (untere Reihe) sieht man zudem, dass die Foliendicke durch den Daisy-Effekt größer wurde.
Der sogenannte „Daisy-Effekt“ tritt beim Erhitzen von Verbundsicherheitsglas auf und zeigt die beginnende Bläschenbildung im PVB an. Er ist ein Schlüsselindikator für den optimalen Trennzeitpunkt. In Bild 1d und Bild 1e (untere Reihe) sieht man zudem, dass die Foliendicke durch den Daisy-Effekt größer wurde. © Maximilian Düwel, Master Thesis „Kreislaufwirtschaft von Verbundglas – Untersuchungen zum sortenreinen Trennen von Glas und Zwischenschicht“ (2024)
Nach dem Trennverfahren erhält man intakte Glasscheiben und große, von Glasstaub freie, Folienstücke. © Miriam Schuster / TU Darmstadt
Nach dem Trennverfahren erhält man intakte Glasscheiben und große, von Glasstaub freie, Folienstücke. © Miriam Schuster / TU Darmstadt

Den vellykkede separasjonen av VSG muliggjør resirkulering i lukket sløyfe som kullet i floatglassanlegg og til og med gjenbruk, for eksempel som glassplater i sekundære applikasjoner. For en vellykket, praktisk og industriell implementering ser Schuster ytterligere steg som er nødvendige, som en grundig analyse av daisy-effekten ved oppvarming av LSG, industriell skalering av oppvarmingsprosessen eller automatisert peeling, optimalisering av prosessparametrene og en vurdering av materialkvaliteten etter separering. Et tilsvarende forskningsforslag for videreutvikling er allerede sendt inn.


Mer på glasstec 2026

Glasstec 2026 vil igjen være den sentrale og stimulerende ledende messen for børsen om fremtidige emner i glassindustrien fra 20. til 23. oktober 2026 i Düsseldorf (D). Med spesialshowet «glass technology live» og den tilhørende «glasstec-konferansen» samler messen forskning, produsenter og brukere som ønsker å være med å forme fremtiden. Besøkende kan også se frem til et oppfølgingsarrangement om temaet sirkularitet: «CircuClarity Two».
Ytterligere informasjon: www.glasstec.de
(bt)