Ingen åpenhet når det gjelder finansiering: blir vi bremset?

Ingen åpenhet når det gjelder finansiering: blir vi bremset?

Dagens kutt i renoveringsoffensiven og den planlagte reduksjonen i finansieringsintensiteten illustrerer mangelen på pålitelige rammebetingelser. I følge renowave.at må fire prinsipper følges for enhver pris: kontinuitet og planlegging, bedre koordinering mellom føderale og statlige myndigheter, et øye for markedseffekter og integrasjon med juridiske reformer.

Hvor er det egentlig renovasjons- og renovasjonsbransjen som lider størst skade her?

Susanne Formanek:Den største skaden kommer fra manglende plansikkerhet som følge av kortsiktige bevilgningskutt og stopp. Renovasjoner krever lange ledetider – hvis insentiver plutselig forsvinner, prosjekter stoppes, investeringer hindres og tilliten til bransjen rystes. Uten stabile rammebetingelser mister renovasjons- og renovasjonsbransjen dynamikk, økonomiske beregningsgrunnlag og innovasjonsstyrke.

Hva er de største hovedpunktene?

Effektive renoveringer krever stabil, forutsigbar finansiering, bedre koordinering mellom føderale og statlige myndigheter, markedsorienterte instrumenter for å redusere kostnader og tett integrasjon med juridiske reformer. Først når disse faktorene virker sammen kan investeringer mobiliseres, innovasjoner drives frem og klimamål i eksisterende bygg nås.

Renowave.at sier at viktige prosjekter blir bremset. Hva er disse, for eksempel?

Storskala renoveringsprosjekter med lange ledetider bremses spesielt ned: termisk-energiske bygningsrenoveringer, omfattende topprenoveringer i bygårder samt demonstrasjonsbygg og distrikter. Spesielt disse prosjektene anses som viktige pilot- og modelleksempler for klimanøytral renovering og trenger pålitelige finansieringsrammer.

Kan Østerrikes klimamål fortsatt nås hvis disse prosjektene går i stå?

Hvis sentrale renoveringsprosjekter stopper opp, blir det mye vanskeligere å nå klimamålene i byggesektoren. Siden eksisterende bygninger er den største løftestangen for energisparing og CO₂-reduksjon, fører forsinkelser i renoveringer til lengre tilbakebetalingsperioder, lavere investeringer og økende utslipp. Uten en stabil finansieringsramme vil varmeovergangen – og med den det østerrikske klimamålet – komme langt unna.

"Renovasjon skal være rimelig og pålitelig for alle. Det øker bokomforten, reduserer energikostnadene og gir et avgjørende bidrag til klimavernet. Med stabile rammebetingelser får husholdninger, bedrifter og samfunn likt utbytte - og varmeovergangen kan gjennomføres på en vellykket måte."

Susanne Formanek

Hvor og hvordan vil du begynne for at alt dette fortsatt skal ha en fornuftig ramme?

Utgangspunktene er et stabilt flerårig finansieringsrammeverk som skaper planleggingssikkerhet, tett koordinering mellom føderale og statlige myndigheter, markedsorienterte virkemidler for å redusere kostnader og medfølgende juridiske reformer. Dette skaper tillit og fremdrift for varmeovergangen.

Hva vil du råde både selskaper som pusser opp og kunder som ønsker å omstrukturere å gjøre i den nåværende usikre situasjonen?

Til tross for usikkerhet bør bedrifter strategisk forberede sine prosjekter og fokusere på effektivitet og innovasjon for å kunne komme raskt i gang så snart stabil finansiering er tilgjengelig. Det er lurt for eiere og oppdragsgivere som ønsker å pusse opp å planlegge prosjekter i detalj, innhente råd og hele tiden holde øye med finansieringsmuligheter for å kunne utnytte mulighetene fleksibelt.

Hva er din prognose? Kan oppussing, en viktig komponent i klimamålene, bli en luksus igjen?

Faren er reell: Hvis subsidiene reduseres eller stoppes på kort varsel, risikerer oppussing å bli en luksus igjen. Spesielt omfattende varme- og energirenoveringer er kostnadskrevende og uoverkommelige for mange husholdninger uten økonomisk støtte. Tilskudd forkorter tilbakebetalingstid, gir investeringssikkerhet og muliggjør oppussing selv for husholdninger med middels eller lavere inntekt. Hvis disse midlene blir utrygge eller for små, vil til syvende og sist bare de som har råd til oppussingen tjene på det – allmennheten blir utelatt. Dette ville ikke bare stoppe klimaendringene, men også svekke en viktig motor for innovasjon, sysselsetting og verdiskaping. Renoveringer må ikke bli en nisje for de velstående, men må sees på som en oppgave for samfunnet som helhet. Bare med en stabil, gjennomsiktig og planbar finansieringsramme kan det sikres at renovering forblir stort sett effektiv, rimelig og attraktiv. Hvis dette lykkes, vil ikke oppussing forbli et luksusgode, men snarere en sentral spak for å nå klimamålene samtidig som bokvalitet, energikostnader og fremtidig trygghet for alle forbedres.