Det kan ikke bli noen grønn transformasjon uten betong

Det kan ikke bli noen grønn transformasjon uten betong

Herr Glasmaier, byggematerialet betong blir ofte kritisert av publikum, mens tre blir hyllet i media og politisk som et bærekraftig alternativ. Du liker sannsynligvis ikke dette. Hva plager deg spesielt?
Anton Glasmaier:Det som plager meg mest er det ubalanserte synet. Ser man på de faktiske proporsjonene, snakker vi i nybygg om 90 prosent mineralske byggematerialer – betong og murstein – og bare rundt ti prosent andre materialer som tre eller stål. I noen regioner som Vorarlberg eller Tyrol kan andelen tre være litt høyere, men i snitt i Østerrike er den rundt fire prosent. Likevel er trevirke subsidiert uforholdsmessig, og det ser jeg som markedsvridende.

Ingen spak med tre

Kan du spesifisere det?
Det er prosjekter der finansieringen av trekonstruksjon er opptil 75 euro per kvadratmeter bruksareal. I noen tilfeller overstiger dette til og med salgsprisen på betong. Dette er ikke et lite insentiv, men et massivt inngrep i markedet. Hvis jeg markedsfører et produkt som bare har fire prosent markedsandel, er det ikke mye innflytelse fra et klimapolitisk perspektiv. Hvorfor fokuserer jeg ikke på de 90 prosentene der de største CO₂-besparelsene er mulig?

Brukes betongens CO₂-sparepotensiale tilstrekkelig?
Sementindustrien har gjort fremskritt de siste årene og har redusert CO₂-utslipp per tonn sement med rundt ni prosent sammenlignet med for fire år siden. Dette var de berømte "lavthengende fruktene". De neste trinnene krever imidlertid betydelige investeringer – i fangst, transport og lagring av CO₂. Dette er milliardprosjekter. Dessverre ser jeg ikke tilstrekkelig politisk støtte her ennå.

Så etterlyser du at midler skal prioriteres til mineralbyggematerialeindustrien?
Hvis vi virkelig ønsker å bli CO₂-nøytrale, er det ingen vei utenom. Selvfølgelig kan du også promotere tre, men ikke med sikte på å transformere byggebransjen. Fordi mengden ved vi trenger ikke eksisterer – vi tar allerede 90 prosent av den årlige vedveksten i Østerrike. Mer ville bare være mulig med skogplanting, hvis virkninger tar flere tiår.

Og selv om mer ved var tilgjengelig?
Selv da er innflytelsen begrenset. Hvis jeg oppnår ti prosent økning for et materiale med fire prosent markedsandel, ligger jeg på 4,4 prosent. Det bringer oss ikke mye lenger på veien mot klimanøytralitet. Vi må starte der de store volumene er – med betong, med murstein, med mineralske byggematerialer. Og det handler ikke bare om produksjon: Gjenvinning spiller også en sentral rolle.

I hvilken grad?
I bransjen snakker vi ikke lenger bare om fersk betong. Betong kan gjenbrukes ved slutten av en bygnings levetid - som gjenvinningsmateriale, for eksempel i veibygging eller til og med i bygningskonstruksjon. På denne måten lukker vi materialkretsløpet, som er ekstremt økologisk relevant. Her er det mye potensiale som ofte blir oversett utenfra.

La oss snakke om et annet aspekt: ​​Begrepet "trehybridbygg" har blitt etablert i bransjen. Hva synes du om dette begrepet?
Dette er god markedsføring, men sjelden nøyaktig. De fleste såkalte trehybridbygg består også i stor grad av betong. Likevel er det ingen som snakker om betong-tre-hybrider. Det virker som om ordet «tre» i navnet automatisk forsterker bildet – selv om det konkrete innholdet ofte dominerer. En klar definisjon vil være nyttig her: byggematerialet som er mest brukt bør også stå i navnet. Alt annet er misvisende.

Har betong etter din mening et imageproblem?
Ikke blant byggherrer, planleggere og i den profesjonelle verden. Problemet ligger mer hos sluttbrukeren. Tre har en positiv appell på grunn av sin naturlighet, mens betong ofte forbindes med negative begreper som "gulvtetting" eller "betong over". Betong har enorme fordeler: lang levetid, statikk, brannbeskyttelse, motstand – og gjennom komponentaktivering også energipotensial. Dessverre er dette ofte underrepresentert i samfunnsdebatten.

Hvor tror du denne negative emosjonaliseringen kommer fra?
Det har økt de siste årene. En byggekran var tidligere et symbol på fremskritt – i dag oppfattes den ofte som en trussel. Det er også Floriani-prinsippet: Ingen vil ha et steinbrudd eller en grusgrav på dørstokken, men det faktum at byggematerialer må komme fra et sted blir ofte ignorert.

Ser du en grunnleggende misforståelse blant befolkningen om hvordan din bransje fungerer?
I deler, ja. Vår industri er svært regionalt organisert. Ferdigbetong leveres for eksempel innenfor en radius på 10 til 30 kilometer. Mange anlegg bruker allerede elektriske transportbånd eller selvvektsystemer for å transportere råvarer effektivt. Denne innsatsen blir knapt mottatt av publikum. Bærekraft betyr ikke bare fornybare råvarer, men også korte avstander, resirkulerbarhet og lang levetid. Og det er akkurat det konkrete tilbyr.

Hva håper du for den fremtidige debatten om bygging?
En faktabasert, helhetlig tilnærming. Jeg er ikke imot tre – tvert imot. Hvert materiale har sin begrunnelse. Men vi må bort fra ideologisk påvirkede diskusjoner og mot en tilnærming som tar hensyn til gjennomslagskraft, volum og effektivitet. Finansieringen bør starte der CO₂-innflytelsen er størst. Og slik er det med betong. Vi som bransje er klare til å ta ansvar – men dette krever også politisk vilje til å støtte oss.