Utgravd jord vil snart ikke lenger være avfall
Aktuell undersøkelse: Byggeavisens lesere ønsker det såkalte «avfallet» med oppgravd jord velkommen – og ser et stort potensial for sirkulær økonomi.

Utgravd jord vil snart ikke lenger være avfall
"Det er et enormt potensial som ennå ikke er utnyttet." Tristan Tallafuss, administrerende direktør i den østerrikske byggematerialresirkuleringsforeningen (BRV), sikter til utgravd jord – et materiale som produseres i nesten alle byggeprosjekter og så langt hovedsakelig har blitt behandlet som avfall. Tallene fra Federal Waste Management Plan gjør det klart hvor mye som kan samles inn: Ifølge denne genereres det rundt 70 millioner tonn avfall i Østerrike hvert år. 41 millioner tonn av dette – nesten 60 prosent – er utgravd jord. Dette betyr at utgravd jord er den klart største enkeltposten i Østerrikes avfallsproduksjon. Fra Tallafuss sitt ståsted kunne den brukes «i stor skala direkte på byggeplassene, uten at det var nødvendig med behandling».
Snart er det ikke mer avfall
Konjunktiven skal nå forsvinne. Miljøverndepartementet er i ferd med å utvikle en forskrift som skal definere såkalt «avfall» for oppgravd jord på en rettssikker og praktisk måte. Ifølge gjeldende utkast skal en sertifisert sakkyndig kunne undersøke materialet på stedet. Hvis en viss kvalitet er påvist, mister materialet sin klassifisering som avfall. Den får status som et produkt og kan brukes uten ytterligere avfallsforskrifter.
Den nåværende undersøkelsen blant lesere av Bauzeitung viser hvor viktig og praktisk relevant dette temaet er. Svarene taler for seg selv: 73 prosent anser den planlagte reguleringen som svært fornuftig fordi den gir et stort potensial for gjenvinning og kostnadsreduksjoner. Ytterligere 15 prosent ser fordeler i hvert fall under visse forhold. De dømmer bare kritisk – de forventer ytterligere byråkrati og risiko.
Til nå har håndtering av oppgravd jord på byggeplassen ofte vært forbundet med høye deponeringskostnader, lange transportveier og kompleks dokumentasjon. At det er et enormt effektiviseringspotensiale her, kommer også klart frem av uttalelsene fra de spurte. Slik uttrykker en deltaker det: "Det kan bare bli enklere, bedre og billigere."
Denne vurderingen deles av mange deltakere – men langt fra alle. Når man ser på det mulige sparepotensialet, er meningene forskjellige: 23 prosent mener det er veldig høyt og 39 prosent mener det er moderat. På den annen side vurderer åtte den som lav og 31 prosent forventer ingen besparelser i det hele tatt. Disse svarene viser at bransjen er heterogen – ikke alle bedrifter utfører jevnlig jordarbeid eller har logistiske muligheter for mellomlagring.
Nesten alle respondentene (mer enn 92 prosent) understreker at klare og enkle kriterier for avfallshåndtering er avgjørende. Det handler om praktisk og rettssikkerhet – ingen ønsker å operere i en gråsone eller bli bremset av kompliserte krav. 62 prosent hver krever også rettssikkerhet for å unngå straff og reduksjon i dokumentasjons- og rapporteringskrav. 58 prosent verdsetter raske og rimelige testprosedyrer, og minst 39 prosent vil ha støtte i implementeringen. Dette viser at næringen ikke bare er åpen for den planlagte reguleringen, men også konstruktiv – men under forutsetning av at den er utformet for å være praktisk.
Flere respondenter peker på konkrete handlingsmuligheter: samarbeid med deponier og prosesseringsbedrifter, egne lageranlegg og tydelig skille mellom forurenset fra uforurenset materiale. Et annet aspekt blir stadig viktigere – image. En kommentar lyder: "Vi ser en mulighet i bærekraftsbildet fordi kundene betaler mer og mer oppmerksomhet til økologisk konstruksjon."