Er Østerrike ferdig?

Er Østerrike ferdig?

"Østerrike er ikke fullt bygget. Alle som har dette synet lever langt unna virkeligheten." Uttalelsen til Andreas Pfeiler, administrerende direktør i Steinkeramikkforeningen, er ganske provoserende – og ganske bevisst valgt. Det er et svar på kravet om å redusere bruken av areal drastisk. Nærmere bestemt: å redusere daglig arealforbruk fra 11 til 2,5 hektar. Den ble sist satt opp av miljøorganisasjonen WWF.

Kravet delvis oppfylt

Jordforbruk eller arealbruk refererer til forsegling av jorda av strukturer som bygninger eller veier slik at nedbør ikke lenger kan trenge gjennom den. Ifølge offentlig tilgjengelige tall var nesten nøyaktig 3,7 prosent av landets areal plombert i 2024. Det dumme med miljøorganisasjonenes krav er at det allerede er delvis innfridd.

Det påpeker markedsforsker Andreas Kreutzer, som arbeider intensivt med saken. I 2024 falt arealbruken for andre år på rad – med 15,5 prosent. Daglig arealforbruk i 2024 var derfor ikke 11, men 6,75 hektar. Kreutzer tilskriver nedgangen to faktorer: På den ene siden skyldtes det den svake byggesektoren – og derfor ikke bærekraftig. På den annen side kan også «Jordstrategi Østerrike» godkjent av stater og kommuner i februar 2024 ha hatt en dempende effekt.

Næringsforeningens representant Pfeiler ser sin oppfatning bekreftet av fakta. Men han forstår de ulike interessene: "Vi befinner oss i et spenningsområde som må veies nøye: Det er en legitim interesse i å bruke den knappe jorda sparsomt. På den annen side vokser befolkningen og med det behovet for boareal og infrastruktur," sier Pfeiler. "Jeg tar bare eksemplet med energiomstillingen: for en vindturbin trenger du en adkomstvei og et fundament. Det vil ikke fungere uten anleggsarbeid." Men, fortsetter Pfeiler: "Vi må gå mer intelligent frem og finne en balanse mellom de ulike interessene med fleksible løsninger. Et rigid mål som 2,5 hektar målet vil ikke bringe oss noen vei."

I sommer publiserte byggevareindustrien posisjonspapiret "Østerrike er ikke ferdig!" presentert der den «viser perspektiver for en bærekraftig fremtid, både når det gjelder bygging og bruk av areal». Dette posisjonspapiret ble nylig diskutert med en toppklasse ekspertgruppe i Wien. Den åpenbare og sannsynligvis retoriske tittelen på arrangementet: "Er Østerrike ferdig?"

Pfeiler gjorde posisjonen til byggevareindustrien klar: "Den østerrikske byggevareindustrien ser på seg selv som å ha et ansvar her og søker dialog med interessenter for å finne levedyktige løsninger sammen om hvordan arealbruk kan fungere bærekraftig." For å finne den nødvendige balansen mellom individuelle interesser, trengs «strategisk arealforvaltning med klare mål», forklarte Arthur Kanonier, leder for forskningsavdelingen for jordpolitikk og jordforvaltning ved Wiens teknologiske universitet. Rundt 6000 km² av lokalområdet er allerede brukt, rundt halvparten av det er dedikert til byggeområder og en fjerdedel av det er fortsatt ubebygd. Med befolkningsvekst øker også presset på tilgjengelig plass. "Dagens orden er ikke å spre seg, men å fortette områder som allerede er utviklet," sa Kanonier.

Komprimering kan gi et betydelig bidrag til økonomisk bruk av jorda. Arkitekten Armin Mohsen Daneshgar forklarte potensialet ved å legge etasjer til eksisterende bygninger: "Wiens tak tilbyr rundt tre millioner kvadratmeter plass til 200 000 leiligheter." Minst én etasje kan bygges, men vanligvis flere, uten at det går ut over bokvaliteten i de nederste etasjene. Ytterligere positive effekter: takhager som grønne oaser og opptil 80 prosent energibesparelse dersom det eksisterende bygget også renoveres som en del av utvidelsen.

Pfeiler anser også komprimering som en sentral spak. Han tenker også på bruken av byggeland som allerede er dedikert: "Hvorfor forsegle nye områder når over 67 000 hektar er dedikert som byggeland, men ikke brukt?" Mobiliseringen av disse områdene er en av hovedoppgavene. Dette inkluderte bygningshull i byen, utvidelse av eksisterende takrom og økt fortetting av eksisterende bygninger.

"Selvfølgelig er vi interessert i at bygging finner sted. Men vi ønsker å opptre ansvarlig og vi er forpliktet til det," forklarte Roland Hebbel fra Central Association of Industrial Building Product Manufacturers. For ham betyr det: nybygg, ja, men bærekraftig. Daniel Fügenschuh, president i Federal Chamber of Civil Engineers, ba også om en kursendring: "Hvert år bruker vi et område på størrelse med Eisenstadt. Dette øker risikoen for flom, varmeøyer og andre katastrofer." Hans løsning: utnytte eksisterende bygninger og bysentrum bedre. Renovasjoner, mobilisering av brunfelt og omlegging av gamle næringsarealer vil kunne bidra vesentlig til å skape nye boarealer uten å bruke opp ytterligere areal.

Den østerrikske landstrategien tar sikte på å redusere arealbruken betydelig innen 2030. Det nåværende regjeringsprogrammet definerer ulike utgangspunkt for å bygge uten jord, for eksempel å prioritere jordgjenvinning fremfor ombygging, og renovering fremfor nybygg. Nå får vi se hva dette betyr i praksis.

"Vi ser oss selv bekreftet i vår innsats de siste årene," sier foreningens administrerende direktør, Pfeiler. Bransjeforeningen har presset på tiltak som tett bygg i årevis, "fordi dette også sparer energi." I tillegg er mineralske byggematerialer bærekraftige, sirkulære og multifunksjonelle og muliggjør bygging i større høyder og med høyere tettheter. Representant for byggevareprodusenter Hebbel: "På denne måten kan byggearealer mobiliseres og bruken av land minimeres."

Fakta om arealbruk i Østerrike

• Bereits genutzt: 5.902 km² (7 Prozent der Staatsfläche)
• Davon versiegelt: 52,5 Prozent (3,7 Prozent der Staatsfläche)
• Flächenneuinanspruchnahme 2024: 24,7 km² (minus 15,5 Prozent zum Vorjahr)
• Täglicher Durchschnitt 2024: 6,75 Hektar
• Gewidmetes, unbebautes Bauland: rund 67.000 Hektar
• Wohnbedarf Wien: rund 15.000 neue Wohnungen pro Jahr
• Potenzial Wiens Dachflächen: 200.000 Wohnungen