Varmepumpeprodusent: Klart engasjement for klimaendringer!

Varmepumpeprodusent: Klart engasjement for klimaendringer!

"Jeg er optimistisk. Det er ingen vits i å mobbe rundt. Jeg forventer at ting vil bli merkbart bedre igjen i 2026." Uttalelsen fra Richard Freimüller, president i Heat Pump Austria bransjeforening, illustrerer med noen få ord dagens stemning blant innenlandske varmepumpeprodusenter: en dempet stemning i lys av dagens situasjon kombinert med håp om bedre tider i året som kommer.

Minus 20 prosent

Stemningen er forståelig: Ifølge Heat Pump Austria estimater vil salget av varmepumper i Østerrike falle med 20 prosent i år. "Jeg håper vi holder oss over 40 000 enheter, men det ser ikke bra ut," sier foreningens president Freimüller. Helmut Weinwurm, Boschs østerrikske sjef, antar en nedgang til 35.000 til 38.000. I 2024 var det fortsatt 46 000 solgte enheter. I 2022, det beste året, solgte industrien til og med 60 000 enheter. Det er akkurat det tallet som vil være nødvendig for raskt å fremme avkarboniseringen av byggesektoren. Freimüller: "Hvis vi installerte 60 000 varmepumper per år, ville dekarbonisering være oppnådd innen 2040."

Dette vil imidlertid kreve klar politisk vilje og pålitelige retningslinjer.  Behov – konjunktiven brukes for tiden ofte i industrien. Stemningen i bedrifter er betydelig påvirket av handlingene i innenrikspolitikken – eller mer presist: av de uberegnelige handlingene. Regjeringen er ansvarlig for nedgangen i inneværende regnskapsår, ettersom den brått stoppet finansieringsprogrammet «Out of Oil and Gas» på slutten av 2024, som skulle ha løpt til 2027. Resultatet: «Forbrukerne er urolige og venter», sier Bosch Austria-sjef Weinwurm. "Det ville være viktig for alle - forbrukere, produsenter og faghandel - å ha en forutsigbar og pålitelig finansieringspolitikk." Som sagt: konjunktiv. "Uviljen til å kjøpe er tydelig merkbar fordi det er mangel på orientering og klare rammebetingelser," legger Martin Hagleitner, administrerende direktør i Austria Email.

"Vi forventer bare én ting av politikken: kontinuitet i stedet for stop-and-go. Det er forståelig at finansieringen vil reduseres eller avsluttes når de generelle forholdene blir vanskeligere," sier Christian Hofer, administrerende direktør i Hoval Østerrike. "Men hvis gamle feil gjentas - noe som å kunngjøre at det vil være subsidier igjen neste år, noe som kveler markedet ytterligere - så er det skuffende."

I det minste er det en viss forbedring i sikte: regjeringen annonserte nylig et nytt finansieringsprogram. Den ønsker å støtte utskifting av kjele med rundt 1,5 milliarder euro innen 2030. Det vil være 300 millioner euro per år. "Dette er en klar tidshorisont og gjør planleggingen mye mer pålitelig," roser Stiebel Eltron Østerrikes administrerende direktør Thomas Mader. Næringen håper at de første finansieringssøknadene kan sendes inn neste november eller desember.

Fra industriens perspektiv avhenger hvor effektivt det nye programmet vil være i stor grad av hvordan detaljene defineres. Dette skal skje 3. oktober. Da denne artikkelen gikk i trykken, var vedtakene ennå ikke tatt. Fra synspunktet til Heat Pump Austria-sjef Freimüller, bør subsidiene per enhet ikke være for høye: "Hvis hver enhet er subsidiert med 10 000 euro, vil potten være tom etter 30 000 enheter og vi vil de facto ha et subsidiestopp igjen i midten av året." Han foretrekker derfor støtte mellom 5000 og 7000 euro per enhet. "Det vil tilsvare forskriften fra 2022 – vårt beste år."

Bransjerepresentanten ser også gjerne en strengere tilnærming til behandling av finansiering. Tidligere kunne søkere søke om midler uten å være forpliktet til å faktisk gjennomføre planene sine. Resultatet: "I 2024 hadde vi 44 000 godkjente finansieringssøknader, men ingen vet om enhetene faktisk vil bli installert," sier Freimüller. Hans krav: "Etter registrering bør søkeren gis en frist, f.eks. en måned, innen hvilken han må levere pålegg. Gjør han ikke dette, utløper registreringen. Midlene frigjøres for en annen søker." Bosch Østerrike-sjef Weinwurm er kort her. Han håper at «finansieringen vil bli satt opp rettferdig og pålitelig».

Bransjen forventer ikke noen mirakler for 2026, men gitt det nye finansieringsprogrammet og den gradvise oppgangen i boligbyggingen, en forbedring sammenlignet med 2025. "Jeg forventer salg på 45 000 til 46 000 systemer. 60 000 er illusorisk - men jeg ser det fortsatt som positivt. Hvis det nye programmet for industrien blir godkjent, sier vi at Freimüller vil ha fem år representativt," sier vi. Østerrike Email-sjef Hagleitner ser det på samme måte: «Hvis klare rammebetingelser og reguleringer gjelder med hensyn til 2026 og de påfølgende årene, vil oppvarmingsrenovering med fornybare energier få betydelig fart igjen i interessen for å beskytte klimaet og boarealet.»

Andreas Grimm, leder for produktmarkedsstyring for varmeteknologi i Hoval Østerrike, uttrykker seg annerledes. Han forventer et "blandet markedsmiljø i 2026 der spørsmålet om kostnader vil spille en sentral rolle." Spesielt i effektområdet over 50 kilowatt, fortsatte Grimm, "vi forventer økninger som allerede er tydelige i forsyningsaktivitet over gjennomsnittet."

Produsenter er optimistiske med tanke på den langsiktige trenden mot avkarbonisering, noe som hjelper varmepumpevirksomheten. "Vi er overbevist om at klimavennlige varmepumper er fremtidens varmesystem - og en avgjørende faktor for Europas energiomstilling," sier Almir Karagic, som er ansvarlig for privatkunder i Daikin Austria. Mer enn 500 000 østerrikske husstander bruker i dag en varmepumpe. Daikin forventer at mer enn én million systemer skal installeres innen 2035.

For at denne prognosen skal gå i oppfyllelse, trenger politikerne et tydelig engasjement for grønn omstilling. Og her har noen representanter for bransjen viss tvil – og det med rette. Regjeringen holder i sitt regjeringsprogram fast på målet om klimanøytralitet innen 2040. Denne forpliktelsen mangler imidlertid i dagens utkast til klimalov. Kommentar fra Heat Pumps Østerrikes president Freimüller: "Det er en konstant frem og tilbake. Du kjenner nesten ikke veien lenger."

Stiebel Eltron Østerrikes administrerende direktør Mader ønsker mer mot fra regjeringen. Det som nå diskuteres på områdene klima og økonomisk politikk er «for veloppdragen og ikke innovativ nok». Østerrike står i fare for å gå glipp av sine klimamål - med dyre langsiktige konsekvenser: Hvis Østerrike må kjøpe CO₂-sertifikater på et tidspunkt fordi målene ikke er nådd, ville det være "kontraproduktivt". I stedet trengs det realøkonomiske impulser som samtidig sikrer innenlandsk verdiskaping. Mader: "Varmepumpeindustrien er sterkt forankret i Østerrike og tilbyr et enormt potensial for økonomien og miljøet."

For ham ville en kombinasjon av målrettet finansiering og klare juridiske krav være effektiv: «Du kan nå prøve insentiver – men hvis valutakursen forblir for lav, kan du lage et juridisk rammeverk.» Konkret: Regjeringen kunne vedtatt en tidsplan der det tydelig kommuniseres at utskifting av kjele er obligatorisk fra et visst tidspunkt og fremover. "Alle som investerer i dag bør vite at byttet ikke bare oppmuntres, men også vil være obligatorisk på mellomlang sikt," sier Mader. "Men det er også nødvendig at regjeringen igjen seriøst fokuserer på målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2040."

Austria Email CEO Hagleitner har også klare ideer om hva som bør gjøres. "Det politikken fortsatt har skyldt østerrikerne til i dag er planleggingssikkerhet, klare rammebetingelser og langsiktig orientering," kritiserer han. – Vi har gjentatte ganger kommet med forslag til politikerne om hvilken blanding av tiltak og reformer som kan brukes for å øke renoveringstakten, og dermed økonomien, med langt mindre finansiering og med effektive insentiver. Hagleitner viser til en «ferdig pakke med en bunt av tiltak som kan iverksettes raskt, som også virker budsjettvennlig på statsbudsjettet».  Det har vært «på bordet i lang tid fra bransjens side». Austria Email-sjefen fortsatte: "Det må være medfølgende reformer i leie- og boliglovgivningen, samt målrettede insentiver og bindende krav, i tillegg til betydelig høyere nøyaktighet, effektivitet og meningsfull finansiering."

Fra Hagleitners ståsted er ikke tiltak for å stimulere økonomien nok. Han ser et stort behov for strukturreformer. Han anser regjeringens tidligere varslede tiltak for å styrke bedriftslokaliteten som «mangelfulle». Dette er "første skritt i riktig retning, men det er ingen tegn til en større frigjøring. For de yter ikke rettferdighet til den dramatiske situasjonen i landet vårt og er ikke tilstrekkelig for en reell snuoperasjon. Hagleitner er klar: "Vår industrielle beliggenhet, og med det Østerrikes velstand, er i akutt fare. Vi har beveget oss langt bort fra et konkurransedyktig nivå de siste årene."