AI: visste hvordan i stedet for aldri

AI: visste hvordan i stedet for aldri

"Studien gir oss ikke abstrakte fantasier, men snarere konkrete tilnærminger for hverdagslivet på byggeplassen." Det aktuelle studiet, inkludert en guide med praktiske tips som Anton Rieder snakker om her, lovet spennende lesestoff. Tittelen: "Anvendelse av kunstig intelligens i byggebransjen." Den tyrolske bygningsentreprenøren og nestlederen for forbundslaugsmesteren fortsatte: "For mange bedrifter er det å komme i gang med AI et stort hinder – veiledningen hjelper til med å overkomme dette. Det som er viktig er at industrien selv må være med på å forme implementeringen - på en praktisk, realistisk og løsningsorientert måte."

Klart behov for å ta igjen

Studien er utført av Future Agency for Construction (ZAB) og Universitetet for etterutdanning Krems. Den viser at den innenlandske byggebransjen fortsatt har et betydelig potensiale til å ta igjen i forhold til internasjonale standarder når det gjelder bruk av kunstig intelligens (AI). Mens store pilotprosjekter allerede er en realitet i USA, Japan og de nordiske landene, er innenlandske selskaper ofte fortsatt i en tidlig fase. Men ifølge studieforfatterne er det nettopp her en mulighet ligger: Alle som starter nå med målrettede prosjekter og videreutdanningstiltak kan være med å forme standarder og utvikle egne løsninger.

"Mange selskaper spør oss: Hvor kan vi begynne?" melder Georg Hanstein, leder for digitalisering og innovasjon i ZAB. Forventningen er stor – ikke minst fordi AI nå er et allestedsnærværende tema. – Utfordringen er å identifisere fornuftige bruksområder uten å gi forhastede løfter om frelse. Vi må se nøye på hvor det faktisk er en fordel, sier Hanstein.

De mulige bruksområdene for AI i konstruksjon er mangfoldige: Den brukes allerede til overvåking og dokumentasjon på byggeplasser. Det hjelper med å optimere prosesser, gir forslag til design eller hjelper med å utvikle byggeplaner.

Hanstein peker på eksemplet med Vorarlberg Rhomberg Group, som evaluerer data fra sensorer, kameraer og droner ved hjelp av AI for å registrere byggefremgang og minimere sikkerhetsrisikoer. Hanstein: "Den kan sile gjennom enorme mengder data som et menneske ikke kunne håndtere på så kort tid. Dette letter byrden på byggeledelsen og forhindrer forsinkelser." Det samme gjelder planleggingsfasen. AI kan generere et stort antall designvarianter på kort tid og velge de beste forslagene fra dem. – AI åpner helt nye muligheter for å utnytte areal optimalt, sier Hanstein.

Et annet mulig aktivitetsfelt for AI er konstruksjonsplanlegging. I dag lager byggeledere vanligvis tidsplaner manuelt – basert på deres erfaring. En AI kan derimot beregne millioner av varianter og anbefale de mest effektive prosessene. "Dette betyr at inaktive tider kan minimeres og ressurser kan brukes mer spesifikt," forklarer Hanstein.

Studien peker imidlertid også på de viktigste hindringene for å implementere AI i selskaper: mangel på grensesnitt, utilstrekkelig digital infrastruktur og mangel på kvalifiserte spesialister. "Så lenge det ikke finnes strukturerte, digitale data, har AI ikke noe å jobbe med," advarer Hanstein. Etter hans estimering jobber fortsatt rundt 90 prosent av selskapene stort sett med analoge eller ikke-maskinlesbare data. Kun når følgesedler, fakturaer eller timelister registreres digitalt og på en standardisert måte kan AI utvikle sitt fulle potensial.

Juridiske og organisatoriske spørsmål skal heller ikke undervurderes. Rupert Redl og Christina Ipser fra Universitetet i Krems understreker i studien at bedrifter trenger klare rammebetingelser – for eksempel med tanke på databeskyttelse, ansvar eller økonomisk effektivitet. "For å skape tillit er det nødvendig med transparente pilotprosjekter, åpne standarder og sterkere juridisk beskyttelse ved bruk av AI-teknologi," sier de.

Parallelt med studien utformet forfatterne også en "Guide for anvendelse av kunstig intelligens i byggebransjen". Han svarer på praktiske spørsmål om bruk av AI på byggeplasser: Hvilke applikasjoner er allerede gjennomførbare i dag? Hvordan kan innledende pilotprosjekter gjennomføres? Hvilke videreutdanningstilbud gir mening? "Det er ikke den største løsningen som teller, men den riktige til rett tid. Byggebransjen trenger ikke visjoner fra Silicon Valley, men heller verktøy for hverdagsarbeid," sier medforfatter av studien Redl.

ZAB-ekspert Hanstein fremhever et annet aspekt: ​​den kulturelle endringen i håndteringen av AI. Mange selskaper har fortsatt bekymringer om å overlate sensitive oppgaver til en maskin. "I anbudskonkurranser kunne for eksempel AI allerede ta over en stor del av arbeidet. Men det er fortsatt mye mistillit i bedriftene. Å bygge tillit vil ta tid - også fordi AI-verktøy ofte gir feil resultater. Man må vite nøyaktig hvordan man bruker AI."

Dette er tilsynelatende også oppfatningen i Brussel. Den såkalte AI-loven har vært i kraft i EU siden februar 2025. «Alle som bruker AI i selskapet må gjennomføre opplæring – selv om det bare er en e-post med ChatGPT», forklarer Hanstein. Denne forskriften er egentlig ikke gjennomgått ennå, men den gjelder allerede: I følge denne trenger enhver ansatt et opplæringsbevis – uavhengig av størrelsen på bedriften. ZAB vil tilby gratis treningsarrangementer fra januar 2026.

Studien tar også til orde for en "konstruksjonsferdighetsoffensiv". Målet er å tilby praktiske videreutdanningsmuligheter for alle nivåer – fra ledelse til byggeplass. Uten målrettet kompetanseheving risikerer næringen å miste kontakten med den internasjonale utviklingen.

Til tross for alle hindringene, mener ekspertene mulighetene veier tyngre enn utfordringene. "AI kan hjelpe oss med å effektivisere prosesser, redusere feil og avlaste byggeledelsen. Men nøkkelen ligger i dataene," understreker ZAB-mann Hanstein. Byggelaugsrepresentant Rieder understreker dette: «Nå er det rette tidspunktet for å få erfaring, bygge nettverk og aktivt bidra til å forme fremtidssikre løsninger.»

Veiledning til bruk av kunstig intelligens i byggebransjen

«Veiledningen til bruk av kunstig intelligens i byggebransjen» er rettet mot små og mellomstore bedrifter og svarer på følgende spørsmål:

• Was funktioniert heute schon in der Praxis?
• Wie können erste Pilotprojekte umgesetzt werden?
• Welche Weiterbildungsangebote sind sinnvoll?
• Welche rechtlichen Grundlagen sind zu beachten?

Last ned studien og veiledningen