Kraftig regn og klimaendringer: Hvordan steder kan beskytte seg selv

Kraftig regn og klimaendringer: Hvordan steder kan beskytte seg selv

Antall hendelser med ekstremt kraftig regn øker betydelig – med alvorlige konsekvenser som oversvømmede gater, evakueringer og skader for milliarder av dollar. En titt på Øvre Østerrike viser dimensjonen: I 2002 og 2013 var det flom på Donau og Inn med utslippstopper som statistisk sett bare skulle forekomme hvert 100. til 300. år. Og serien fortsetter: i 2023 førte to stormer til betydelige flom - en gang i Vorarlberg, Tyrol og Salzburg, og igjen i Kärnten, Sør-Styria og Sør-Burgenland.

Fra vannmangel til kraftig regn

September 2024 ble fulgt av langvarig kraftig regn, som forårsaket omfattende flom fra Salzburg over Øvre Steiermark til det nordlige Burgenland. Nedre Østerrike og Wien ble spesielt hardt rammet, med vannstander som ellers bare nås én gang i hundre år. "Dette viser at dagens standarder ikke lenger er tilstrekkelige. Omfattende flomsikring og klimarobust byplanlegging er avgjørende for fremtiden til byer og lokalsamfunn," understreker Gregor Grassl, assosiert partner og ekspert for klimatilpasset bygg og byutvikling i Drees & Sommer.

Mens stigende temperaturer fører til vannmangel i noen regioner, blir andre områder gjentatte ganger møtt med kraftig regn. Det siste er spesielt forrædersk fordi det skjer spontant og selektivt og derfor er vanskelig å planlegge, forklarer Grassl. "Den gode nyheten: med riktig kunnskap kan byer tilpasse seg og bli mer robuste."

Fem handlingsområder for å holde seg tørr

Grassl nevner fem handlingsområder som byer og lokalsamfunn kan øke deres motstandskraft mot kraftig regn betraktelig:

1. Analyse av lokale risikoer
Kraftig regn kan også forårsake flom som er vanskelig å forutsi, selv borte fra elver. Regelmessige risikoanalyser og tester av eksisterende beskyttelsessystemer er derfor viktig. "Overbelastede kloakksystemer er en av de vanligste årsakene til byflom," forklarer Gregor Grassl. Det er også avgjørende å sikre tilgang til utrykningsveier, brannstasjoner og sykehus til enhver tid.

2. Fremme blågrønn infrastruktur
Grøntområder og urbane friområder fungerer som naturlige oppbevaringsområder og buffer nedbør. "Vi snakker også om svampbyer fordi områdene fungerer som en svamp og absorberer regnvann," sier Grassl. I tillegg tilbyr de beskyttelse mot varme, forbedrer luftkvaliteten og det biologiske mangfoldet og øker livskvaliteten i byene.

3. Løsne overflater
Asfalt og betong hindrer regnvann i å sive bort. "For å motvirke dette, må du åpne store områder og erstatte dem med vanngjennomtrengelige alternativer," sier Grassl. På denne måten kan bakevjer og flom unngås og mikroklimaet kan forbedres samtidig.

4. Unngå kontraproduktive demninger
Stive demninger drenerer ofte vannet for raskt, noe som forverrer flom andre steder. "I stedet for å slippe ut vann i en akselerert hastighet, er det viktig å bremse det og buffere det." Oppbevaringsområder og naturlig design bidrar til å holde på vannet på stedet lenger.

5. Integrasjon i byplanlegging og arealplanlegging
Beskyttelsestiltak bør integreres i byggeprosjekter på et tidlig tidspunkt. "Oppbevaringsområder kan også brukes som parker, lekeplasser eller salonger." Dette skaper funksjonell beskyttelse med ekstra verdi.

"I stedet for å reagere reaktivt på hendelser, bør byer og lokalsamfunn proaktivt investere i klimarobust infrastruktur. Løsninger som kombinerer sikkerhet, bærekraft og livskvalitet kan allerede implementeres i dag," avslutter Gregor Grassl.