SHK teori: trykk i kjelen

SHK teori: trykk i kjelen

I mange installasjonsbedrifter har den daglige kampen om motiverte unge talenter lenge vært en del av den operative virkeligheten. Vår undersøkelse bekrefter klart dette inntrykket: De aller fleste respondentene synes det er ganske vanskelig eller til og med svært vanskelig å finne gode lærlinger. Bare et lite mindretall snakker om enkel rekruttering.
Selv om flertallet av bedriftene oppgir at de er noe fornøyde eller til og med svært fornøyde med sine nåværende lærlinger, gir analysen av de åpne kommentarene et mye mer differensiert bilde. Mangler i motivasjon og arbeidsmoral, vansker med kommunikasjon og grunnleggende problemer innen allmennutdanning er spesielt hyppig nevnt.

Tabell 1 ©ÖWV

Mangel på holdning

Den største utfordringen blant utfordringene er området motivasjon og arbeidsmoral, med over 66 prosent. En bedrift sier det kortfattet: "Du trenger unge mennesker som er spenstige. Ingen som må legge seg etter jobb fordi det var så slitsomt før." Mange steder ser det ikke ut til at ungdommens forventninger lenger blir innfridd – noe som ofte tilskrives foreldrerollen. En kommentar sier: "Barn er vanligvis ikke problemet, men foreldrene som ønsker å gi avkommet en bekymringsløs start på livet - dessverre er det motsatte tilfellet."
Like bak, med 58 prosent, sto kritikk av unges allmennutdanning og væremåte. Regning, skriving, kjennskap til tysk – tilbakemeldingene nevner ofte massive underskudd. En deltaker sier: «Kunnskapen etter ungdomsskolen er håndterbar, enkle beregninger er vanskelige for mange å løse.»

Svakheter i skolesystemet

Svarene om attraktiviteten til undervisning i SHK-sektoren viser også at situasjonen ikke kan bedres gjennom rekrutteringstiltak alene. Selv om fire av ti respondenter fortsatt ser en sterk appell ved yrket – like mange sier at interessen er avtagende eller rett og slett ikke eksisterer lenger. Noen stemmer er spesielt kritiske til samfunnets oppfatning av undervisning: «Hvis du spør noen hva barna deres gjør, får du høre: Selvfølgelig studerer de», heter det sarkastisk i en kommentar. En annen sier: "Undervisningen er ikke spesielt godt ansett sosialt."
Dette synet tilsvarer utbredt frustrasjon over manglende anerkjennelse – både for lærlinger og deres trenere. Det har gjentatte ganger vært oppfordret til at svenner skal bli mer verdsatt og ikke demotiveres av byråkrati og kutt.

Kritikk av fagskolen

De åpne svarene på spørsmålet "Hva må endres?" er mangfoldige – men kjernebudskapet deres er klart: bedrifter ønsker strukturelle reformer og sosial nytenkning. Blant annet nevnes sterkere skoleforberedelse for arbeidslivet, bedre språkopplæring og lavere ulønnede arbeidskostnader.
Det er også kritikk mot selve fagskolesystemet: «Ikke som kurs, men en gang i uken – slik at lærlingene ikke mister kontakten med bedriften», foreslår en deltaker. I tillegg ønsker mange bedrifter at skoleinnholdet skal være mer tilpasset arbeidshverdagen og ikke ignorere realiteten i unges liv. Noen ser også løsningen i tydeligere arbeidsrettslige konsekvenser: "Opplæringsbedriften bør ha mulighet til å si opp lærlinger som ikke fullfører fagskolen. De tar læreplasser fra andre."

Oppfordrer til reform

Resultatene fra vår undersøkelse viser tydelig: SHK lærlingeutdanning er under press. Mellom sosial betydning, skoleunderskudd og en ny verdiforståelse blant den unge generasjonen, blir det stadig vanskeligere for bedrifter å finne passende unge talenter – og beholde dem på lang sikt.
Men det er også tydelig at mange bedrifter ønsker å engasjere seg, ta ansvar og tilby ungdom en reell mulighet. Dette krever imidlertid ikke bare nye rammebetingelser, men også en nytenkning på alle nivåer – fra familie til skole til politikk.