Tomteforbruket fortsetter å synke

Tomteforbruket fortsetter å synke

Den nye bruken av land til byggeformål har gått ned i Østerrike de siste to årene. I følge gjeldende data fra Federal Office for Metrology and Surveying (BEV) og Federal Environment Agency, ble ny arealbruk redusert betydelig i 2024 for andre år på rad: nærmere bestemt ble 6,75 hektar land nytt brukt hver dag i 2024 - en nedgang på 15,3 prosent sammenlignet med året før. Det totale arealet med ny årlig bruk utgjorde 24,7 kvadratkilometer, etter 29,2 kvadratkilometer i 2023. I 2022 var det 43,6 kvadratkilometer. Det betyr at det årlige arealforbruket er redusert med nesten halvparten i løpet av to år.
Totalt ble syv prosent av det totale nasjonale arealet i Østerrike brukt til hager, bygninger, drift, transport, fritid og gruveområder i 2024 (= arealbruk). Rundt halvparten av dette ble tettet, dvs. bygget over, asfaltert eller betong (= overflatetetting). Forseglingsgraden utgjør i dag 3,7 prosent av landsarealet.
Ny bruk har vært jevnt nedadgående siden begynnelsen av 2000-tallet. I årene 2000 til 2005 var det i gjennomsnitt behov for 81 kvadratkilometer årlig, og de siste fire årene ikke engang halvparten (se tabell «Årlig ny arealbruk i km²»).

Revisjonsretten stiller spørsmål ved den øvre grensen på 2,5 hektar per dag

Gjeldende regjeringsprogram setter en reduksjon i arealforbruket til 2,5 hektar per dag, men det skal bemerkes at det ikke er angitt noen bindende tidshorisont for å nå dette målet. Uavhengig av dette, sett fra Federal Construction Guilds synspunkt, motsier dette udifferensierte målet den føderale regjeringens forpliktelse til en balansert landpolitikk, fordi den klumper sammen alle prosjekter - uavhengig av graden av forsegling og de økonomiske konsekvensene. Den østerrikske kommuneforeningen og de ansvarlige statlige rådene er fortsatt kritiske til denne øvre grensen, som ble upassende "foreskrevet" av den føderale regjeringen.
Også Revisjonsretten uttrykte kritikk våren i år. Bakgrunn: Revisjonsretten undersøkte gjennomføringen av den østerrikske romlige planleggingskonferansen (ÖROK) fra november 2023 til april 2024. ÖROK er en institusjon støttet av den føderale regjeringen, stater, byer og kommuner for å koordinere arealplanlegging og regional utvikling på nasjonalt nivå. Hun er blant annet ansvarlig for å utvikle «Soil Strategy for Austria», som ble godkjent av alle føderale stater i begynnelsen av 2024.
Revisjonsretten dedikerte et eget kapittel til denne strategien i sin revisjonsrapport og trakk følgende konklusjon angående målet på 2,5 hektar: «Den føderale regjeringen i 2002 ønsket å redusere økningen i 'permanent forseglede områder' i Østerrike til 2,5 hektar per dag innen 2010. Målet var å redusere den til maksimalt 2,5 hektar per dag i gjennomsnitt per dag. velbegrunnet begrunnelse eller velbegrunnet metodisk Strategien inneholdt ingen utledning av denne målverdien."(Kilde: «Austrian Spatial Planning Conference – Office and Land Strategy», Revisjonsrettens rapport, april 2025, side 72). I tillegg er det fortsatt uklart "om målverdien refererte til ytterligere arealbruk eller overflatetetting."(Kilde: «Austrian Spatial Planning Conference – Office and Land Strategy», Revisjonsrettens rapport, april 2025, side 90)

Terminologiske avklaringer nødvendig

Revisjonsretten påpeker også i sin rapport at begrepene som ble brukt for å definere målet (forseglede områder, arealbruk, arealbruk) var «ikke klart definert».(Kilde: «Austrian Spatial Planning Conference – Office and Land Strategy», Revisjonsrettens rapport, april 2025, side 12)
Federal Construction Guild deler denne oppfatningen, ettersom begrepet "landforbruk" ofte fører til uriktige konklusjoner. Eksempelvis regnes et parkområde eller en eiendom med enebolig og blomstereng som 100 % «oppbrukt» i den offisielle statistikken, selv om det i de fleste tilfeller kun er en liten del av hele eiendommen som faktisk er tettet eller bebygget. "Tetting" betyr at et ugjennomtrengelig lag dekker bakken. «Utbrukt» betyr at et område ikke lenger er tilgjengelig for jord- eller skogbruk.
Konklusjon: Bare en brøkdel av arealet som brukes ifølge statistikk er faktisk forseglet. Denne differensieringen vil imidlertid være avgjørende for å kunne føre en objektiv diskusjon om en balansert jordvernstrategi.

Fakta vs. følelser

Generelt kan man observere at den offentlige debatten om temaet arealforbruk de siste årene har blitt stadig mer populistisk og mindre og mindre faktabasert: Det gjøres ofte sammenligninger som er svært følelsesladde («betong over», fotballbaner osv.) eller torg i urbane (!) strøk brukes som representative eksempler på det antatt overdrevne arealforbruket. Selv om slike metoder absolutt er effektive i sin målgruppe, har de en tendens til å være misvisende: På den ene siden blir den (høyere) prosentandelen av arealforbruket regelmessig brukt og presentert som forseglet (men, som allerede nevnt, er tettingsgraden i Østerrike bare rundt halvparten av arealforbruket). På den annen side er det (bevisst?) oversett at selv et ubeseglet område fortsatt regnes som brukt område: Graz bypark, Linz Donau-parken, hagen rundt et enebolig i Wiens forsteder: alt dette regnes som brukt område i den offisielle statistikken, men de gir fortsatt et positivt bidrag til dagens utfordringer (f. På denne måten reduseres all innsats for å frigjøre urbane områder til absurditet.
I stedet for generaliseringer og villedende, trenger debatten objektivering og differensiering: I motsetning til uttalelsene fra ulike miljøorganisasjoner, er ikke Østerrike den mye siterte europamesteren når det gjelder arealbruk eller arealforsegling. Østerrike er heller midt på banen i hele EU. "Frontløperne" er Holland og Belgia med et tetningsnivå som er nesten fire ganger høyere. Tyskland følger på tredjeplass med et forseglingsnivå som er rundt dobbelt så høyt som Østerrike.

Initiativet "Allianse med sunn fornuft" utfører pedagogisk arbeid

For å bringe diskusjonen tilbake til et objektivt nivå, er det dannet en allianse av bygningsfagfolk i Østerrike for å utføre viktig pedagogisk arbeid. Spesielt vises det statistiske grunnlaget og mulige negative konsekvenser av en udifferensiert øvre grense. En slik øvre grense vil medføre uløselige problemer for lokalsamfunn med befolkningsvekst og hindre boligtilbudet til mennesker: I årene 2021 til 2024 ble gjennomsnittlig 33,5 km² per år brukt til byggeformål. Med et arealtak på 2,5 hektar per dag, måtte 24,5 km² spares per år. Spørsmålet oppstår derfor uunngåelig om hvor den voksende befolkningen bør bo i fremtiden.
I tillegg vil betydelige kutt i industri- og næringsbygg, i offentlige anlegg som skoler og barnehager og i bygging av infrastruktur være uunngåelig. Ytterligere konsekvenser ville være stigende tomtepriser og tap av arbeidsplasser: Hvis et arealtak på 2,5 hektar per dag ble implementert, ville rundt 250 000 arbeidsplasser være i fare på lang sikt. Av disse var rundt 105 000 i industrien, 72 000 i byggebransjen og 73 000 i andre indirekte berørte økonomiske sektorer.(Kilde: «Arealforbruk: Effekter av den planlagte øvre grensen på arbeidsmarkedet, boligbygging og utvidelse av infrastruktur, Kreutzer Fischer Partner, januar 2024)

Konklusjon

For en seriøs kvantifisering av et områdetak finnes det ingen mekanisme som tar hensyn til de ulike omstendighetene (f.eks. innvandring og utvandring) i Østerrikes kommuner og med hvilke mål kan utvikles på lokalt nivå. En vilkårlig og ensidig fastsatt øvre grense er uansett ingen løsning, da den fratar kommunene alt handlingsrom og ser bort fra de negative økonomiske og samfunnspolitiske konsekvensene som er skissert ovenfor.
Derimot vil en nøye gjennomtenkt landstrategi for bærekraftig utvikling av Østerrike og tilsvarende plansikkerhet være en positiv tilnærming. Dette må imidlertid uansett omfatte en helhetlig vurdering av alle kriteriene som skal legges til grunn. Videre vil det være på høy tid å forankre selve overflatetettingen – i stedet for arealforbruket – som en sentral parameter i den aktuelle statistikken og i det offentlige ordskiftet.